Historien om de tre små grisene

    Det var en gang, da grisene sang
    Og apene tygget tobakk,
    Og hønsene snuste så vingene bruste,
    Og ender sa kvakk, kvakk, kvakk!
    Da var det ei gammal purke som hadde tre små grisunger, og siden hun ikke hadde nok til å fø dem, sendte hun dem ut for å prøve lykken.
    [Illustrasjon]
    Den første dro av gårde og møtte en mann med en bunt strå, og sa til ham:
    «Gode mann, gi meg de stråene slik at jeg kan bygge meg hus.»
    Det gjorde mannen, og den lille grisen bygget seg hus av dem. Snart kom det en ulv og banket på døra, og sa:
    «Lille gris, lille gris, slipp du meg inn.»
    Til det svarte grisen:
    «Nei aldri, ved håret på haken min.»
    Da svarte ulven som så:
    «Da blåser jeg huset om kull med en vind!»
    Så han pustet, og han peste, og han blåste huset om kull og spiste den lille grisen opp.
    Den andre lille grisen møtte en mann med en bunt kvister, og sa:
    «Gode mann, gi meg de kvistene slik at jeg kan bygge meg hus.»
    Mannen gjorde det, og grisen bygget huset sitt. Så kom ulven, og sa:
    «Lille gris, lille gris, slipp du meg inn.»
    «Nei aldri, ved håret på haken min.»
    «Da blåser jeg huset om kull med en vind!»
    Så han pustet, og han peste, og han pustet, og han peste, helt til han blåste huset om kull, og så spiste han den lille grisen opp.
    Den tredje lille grisen møtte en mann med et lass murstein, og sa:
    «Gode mann, gi meg de mursteinene slik at jeg kan bygge meg hus.»
    Så gav mannen ham mursteinene, og han bygget seg hus med dem. Så kom ulven, slik han hadde gjort med de andre små grisene, og sa:
    «Lille gris, lille gris, slipp du meg inn.»
    «Nei aldri, ved håret på haken min.»
    «Da blåser jeg huset om kull med en vind!»
    Og han pustet, og han peste, og han pustet og han peste, og han pustet og peste; men han klarte ikke å blåse huset om kull. Da han skjønte at han ikke kunne, med all sin pusting og pesing, få blåst huset om kull, sa han:
    «Lille gris, jeg vet hvor det er en flott nepeåker.»
    «Hvor?» sa den lille grisen.
    «På herr Olsens hjemmeåker, og hvis du er klar i morgen tidlig skal jeg rope på deg, og så kan vi dra dit sammen og hente noen til middag.»
    «Gjerne det», sa den lille grisen. «Jeg skal stå klar. Når er det vi skal dra?»
    «Når klokka er seks.»
    Vel, den lille grisen stod opp klokka fem, og hentet nepene før ulven kom (noe han gjorde klokka seks) og sa:
    «Lille gris, er du klar?»
    Den lille grisen svarte: «Klar? Jeg har allerede dratt dit og tilbake igjen, og har fått meg en hel gryte full til middag.»
    Ulven ble veldig sint da han hørte den, men tenkte at han skulle klare å lure grisen på en eller annen måte, så han sa:
    «Lille gris, jeg vet om et sted hvor det er et flott epletre.»
    «Hvor?» sa grisen.
    «Nede i lysthagen», svarte ulven. «Og bare du ikke bedrar meg, så skal jeg komme og hente deg klokka fem i morgen, så vi kan hente noen epler.»
    Vel, den lille grisen stod opp klokka fire neste morgen, og dro av gårde etter eplene i håp om å være tilbake før ulven kom. Men han hadde lengre å dra og han måtte klatre opp i treet, så da han akkurat skulle til å klatre ned igjen, så han ulven komme – som du sikkert skjønner skremte ham noe fryktelig. Da ulven kom frem, sa han:
    «Hva, lille gris!? Er du her før meg? Er eplene gode?»
    «Ja, veldig», sa den lille grisen. «Jeg skal kaste ned ett til deg.»
    Og han kastet det så langt, at mens ulven gikk for å ta det opp, hoppet den lille grisen ned og løp hjem.
    Neste dag kom ulven igjen, og sa til den lille grisen:
    «Lille gris, det er marked nede på stortorget i ettermiddag, blir du med?»
    «Å ja», sa grisen. «Jeg blir med. Når er du klar til å dra?»
    «Klokka tre», sa ulven.
    Så den lille grisen dro som vanlig av gårde tidligere, kom til markedet, og kjøpte en smørkjerne som han var på vei hjem med, da han så ulven komme. Da visste han ikke hva han skulle gjøre. Så han hoppet oppi kjerna for å gjemme seg, og da han gjorde det, kantet den og rullet nedover bakken med grisen inni. Dette skremte ulven så mye at han løp hjem uten å dra til markedet. Han gikk til den lille grisens hus og fortalte ham hvor redd han hadde vært da en stor rund ting hadde kommet rullende mot ham i bakken. Da sa den lille grisen:
    «Ha, jeg skremte deg, da. Jeg hadde vært på markedet og kjøpt en smørkjerne, og da jeg så deg hoppet jeg oppi den, og rullet ned bakken.»
    Da ble ulven helt fra seg av raseri, og erklærte at han skulle spise den lille grisen opp, og at han skulle gå ned gjennom pipa og ta ham. Da den lille grisen så hva han skulle gjøre, hang han opp ei gryte full av vann, og laget ild under. Og akkurat da ulven kom ned, tok han av lokket og ulven falt oppi. Straks satte den lille grisen lokket på igjen, kokte ham opp, spiste ham til middag, og levde lykkelig alle sine dager.

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Engelsk folkeeventyr fra samlingene til Joseph Jacobs (1854-1916). (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: The Story of the Three Little Pigs

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på den originale engelske teksten: English Fairy Tales (gutenberg.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: John Dickson Batten (1860-1932)

Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/File:Page_69_illustration_in_English_Fairy_Tales.png

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.