Nissene og skomakeren

    Det var en skomaker som, uten noen skyld, ble så fattig at han til slutt ikke hadde mer lær igjen enn til et eneste par med sko. Så på kvelden kutta han til læret til skoene han ville arbeide med den neste morgenen. Og når han hadde god samvittighet, så la han seg rolig i senga, ba til den gode Gud og sovna.
    På morgenen, etter å ha bedt bønnen sin og satt seg ned for å arbeide, så stod begge skoene helt ferdige på bordet. Han undra seg og visste ikke hva han skulle si til det. Han tok skoene i hånda og betrakta dem nøye. De var så pent bearbeida at han ikke kunne se et eneste dårlig sting, akkurat som om de var ment som et mesterverk. Kort tid etter kom en kunde inn, og siden han likte skoene så godt, så betalte han mer enn vanlig for dem, og med pengene kunne skomakeren kjøpe lær til to par sko. På kvelden kutta han klart læret og hadde tenkt å starte arbeidet med friskt mot neste morgen, men det trengte han ikke, for da han stod opp var de helt ferdige, og kundene holdt seg heller ikke unna. De ga ham så mye penger at han kunne kjøpe lær til fire par sko. Tidlig på morgenen fant han igjen de fire parene ferdig. Og slik fortsatte det. Det han kutta klart på kvelden, det var ferdig lagd på morgenen, slik at han omsider tjente til livets brød igjen, og snart var han en velstående mann.
    Nå hendte det en kveld, ikke lenge før julaften, da mannen hadde kutta klart læret, at han sa til kona før de gikk til sengs: «Hva tenker du om å bli oppe denne natta og se hvem som gir oss ei hjelpende hånd?» Kona likte forslaget, og tente et lys. Så gjemte de seg i hjørnet av rommet, bak klærne som hang der, og fulgte med.
    Da det var midnatt, kom to små pene nakne menn, satte seg på skomakerens bord, tok alt det arbeidet som var kutta opp, og begynte å stikke med de små fingrene sine så kvikt og så fort, og sydde og hamra sånn at skomakeren ikke kunne ta øynene fra dem av forundring. De stoppa ikke før alt var ferdig og stod klart på bordet. Så sprang de fort av gårde.
    Neste morgen sa kona: «De små mennene har gjort oss rike, vi må vise at vi er takknemlige. Slik som de løper rundt, uten noen ting på, må de nok fryse. Vet du hva? Jeg skal sy skjorte, jakke, trøye og bukse til dem, og strikke dem et par strømper. Og du kan også lage et par små sko til dem.»
    Mannen sa: «Det skal jeg gjøre med glede.»
    Og på kvelden, da de hadde gjort alt ferdig, la de gavene sammen på bordet i stedet for det oppkuttede arbeidet, og tok og gjemte seg for å se hvordan mennene ville reagere.
    Ved midnatt kom de springende inn og ville straks ta fatt på arbeidet. Men da de ikke fant noe oppkutta lær, men fant i stedet de pene små klærne, ble de først overraska, men så viste de en enorm glede. De kledde seg i en vill fart, dro de vakre klærne på seg og sang:
    [Illustrasjon]

    Se så flotte klær vi har på!
    Trenger vi være skomakere nå?!

    Så hoppa og dansa de, og spratt over stoler og benker. Til slutt dansa de ut gjennom døra.
    Fra da av kom de ikke mer, men det gikk bra med skomakeren så lenge han levde, og alt han gjorde lyktes for ham.

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Tysk folkeeventyr fra samlingene til Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859). (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: Die Wichtelmänner: Erstes Märchen

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på:
    Tyske originalteksten fra Kinder- und Haus-Märchen Band 1, 1857 (de.wikisource.org) (Offentlig eiendom - public domain)
    Engelske oversettelsen The Elves: First Story av Margaret Hunt (1831–1912) fra Household Tales by Brothers Grimm, 1884 (gutenberg.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: Maurice Day (1892-1983)

Kilde: The Book of Fables and Folk Stories. New Illustrated Edition, 1919 (archive.org)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.