Haren som hadde vært gift Det var en gang en hare som var ute og gikk i det grønne. «Å, hurra, hei og hopp!» skreik han, hoppet og sprang, og rett som det var, gjorde han et rundkast bortover og stod på to-bein i gresset. Så kom det en rev luskende. [Illustrasjon] «God dag, god dag!» sa haren. «Jeg er så glad i dag, fordi jeg har vært gift, skal du vite», sa han. «Det var vel det da», sa reven. «Å, det var ikke så vel heller, for hun dro langt på årene, og så var det et troll jeg fikk til kjerring», sa han. «Det var ille det da», sa reven. «Å, det var ikke så ille heller», sa haren, «for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde ei stue.» «Det var da vel det», sa reven. «Å, det var ikke så vel heller», sa haren, «for stua brant opp, og alt det vi eide.» «Det var da riktig ille», sa reven. «Å, det var ikke så ille allikevel», sa haren, «for kjerringa brant opp hun også.» * * * Lastet fra: EventyrForAlle.no Les og hør kjente og ukjente eventyr, gratis på norsk. * * * Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain) Kilde: Eventyrbog for børn: Norske folkeeventyr, 1917 (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain) Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning. Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/. * * * Illustratør: Erik Werenskiold (1855-1938) Kilde: Samtlige tegninger og studier til Norske folkeeventyr. Andet oplag, 1910 (nb.no) Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.