Askeladden som fikk prinsessa til å løgste seg

Det var en gang en konge som hadde ei datter, og hun var så slem til å lyve at ingen kunne være verre. Så satte han ut, at den som kunne lyve sånn at han fikk henne til å løgste seg, skulle få både henne og halve kongeriket. Det var mange som prøvde på det, for alle ville gjerne ha prinsessa og halve riket, men ille gikk det dem alle sammen.
    Så var det tre brødre som også skulle av sted og prøve lykken. De to eldste la da av gårde først, men det gikk ikke bedre med dem enn med alle de andre. Så skulle Askeladden i veien, og han traff prinsessa i fjøset.
    «God dag», sa han, «og takk for sist!»
    [Illustrasjon: Askeladden snakker med prinsessa]
    «God dag», sa hun, «og selv takk for sist! Dere har ikke så stort fjøs dere som vi likevel», sa hun, «for når det står en gjeter i hver sin ende og blåser på bukkehorn, så kan de ikke høre hverandre.»
    «Å jo da», sa Askeladden, «vårt er mye større. For når ei ku tar kalv i den ene enden av det, så føder hu ikke før hu kommer i den andre.»
    «Jasså», sa prinsessa. «Ja, men dere har ikke så stor okse dere likevel som vi. Der ser du den! Når det sitter en på hvert horn, så kan de ikke nå hverandre med ei målestang.»
    «Pytt!» sa Askeladden. «Vi har en okse så stor, at når det sitter en på hvert horn og blåser i lur, så hører de ikke hverandre.»
    «Jasså», sa prinsessa. «Men dere har ikke så mye melk, dere likevel som vi», sa hun. «For vi melker melk i store trespann, og bærer inn og slår i store gryter og yster store oster.»
    «Å, vi melker i store kar, og kjører inn og slår i store bryggepanner, og yster oster så store som hus, og så har vi ei elgsblakk merr til å tråkke osten i hop. Men en gang så føllet den i osten, og da vi hadde spist på osten i sju år, traff vi på en stor elgsblakk hest. Den skulle jeg kjøre til kverna med en gang, så røyk ryggen av på den. Men jeg visste råd for det, jeg tok en granbusk og satte i den til rygg, og annen rygg hadde den ikke siden, så lenge vi hadde den. Men den grana vokste og ble så stor at jeg klatra til himmels opp igjennom den, og da jeg kom dit, satt jomfru Maria og spant busttau av kjøttsuppe. Rett som det var, så røyk grana av, og jeg kunne ikke komme ned igjen. Men jomfru Maria firte meg ned i et av taua, og så kom jeg ned i et revehi. Og der satt mor mi og far din og lappa sko, og rett som det var, så slo mor mi til far din så skurven føyk av 'n.»
    «Der løy du!» sa prinsessa, «far min har aldri vært skurvet her i verden.»
    [Illustrasjon: Askeladdens mor slår kongen med en sko]

* * *

Ordforklaringer

    løgste: beskylde noen for å lyve, å si «det er løgn»
    elgsblakk: blakk som en elg, dvs. grå som en elg
    skurv: skorpdannelser i hårbunnen, forårsaket av hudsykdom

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Eventyr, 1928 (no.wikisource.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: Erik Werenskiold (1855-1938)

Kilde: Samtlige tegninger og studier til Norske folkeeventyr. Andet oplag, 1910 (nb.no)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.