Reven snyter bjørnen for julekosten

    Bjørnen og reven hadde en gang kjøpt seg en bøtte smør sammen. Den skulle de ha til jul, og derfor gjemte de den under en tykk granbusk. Så gikk de et stykke bort og la seg i en solbakke for å sove.
    Da de hadde ligget en stund, reiste reven seg og ropte: «Ja!» ... satte av sted, og like bort til smørbøtta, som han åt en god tredjedel av. Men da han kom igjen, og bjørnen spurte hvor han hadde vært, siden han hadde så mye fett rundt munnen, sa han: «Tror du ikke jeg ble bedt til barsel da?»
    «Jasså. Hva het barnet?» spurte bjørnen.
    «Tatt-på», sa reven.
    Dermed la de seg til å sove igjen. Om en liten stund sprang reven opp igjen og ropte: «Ja!» og fór av sted bort til smørbøtta. Den gangen åt han også en god slump. Da han kom tilbake, og bjørnen spurte hvor han hadde vært, svarte han: «Å, ble jeg ikke nå igjen bedt til barsel da, tror du?»
    «Hva het barnet nå da?» sa bjørnen.
    «Halv-spist», svarte reven.
    Bjørnen syntes det var et rart navn, men han undret seg ikke lenge på det, for han gjespet og sovnet igjen. Ikke før han hadde ligget en liten stund, så gikk det like ens som begge de andre gangene: Reven sprang opp igjen, ropte «Ja!» og la av sted bort til smørbøtta, og den gangen åt han resten. Da han kom tilbake, hadde han vært i barsel igjen; og da bjørnen ville vite hva det barnet het, svarte han: «Slikket-i-bunnen!»
    Dermed la de seg til å sove igjen og lå en god stund. Så skulle de bort og se til smøret, men da var det spist opp. Og så skyldte bjørnen på reven, og reven på bjørnen. Den ene sa at den andre hadde vært borte i smørbøtta, mens han selv lå og sov.
    «Ja, ja», sa Mikkel, «vi skal snart få vite hvem av oss som har stjålet smøret. Nå skal vi legge oss der borti solbakken. Den som da er fetest bak når vi våkner, han har stjålet det.»
    Ja, den prøven ville bjørnen gjerne gå med på. Han visste med seg selv at han ikke hadde smakt smøret en gang, og la seg trygt til å sove i sola. Så lusket Mikkel bort til bøtta etter et smørgrann som satt igjen i en sprekk, gikk tilbake til bjørnen og smurte ham bak med det. Så la han seg til å sove som om ingenting hadde hendt. Da nå begge våknet, da hadde sola smeltet smøret, og så ble bjørnen den som hadde ett smøret likevel han.
    [Illustrasjon]

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Nye Barne-Eventyr av Asbjørnsen og Moe, 1927 (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: Theodor Kittelsen (1857-1914)

Kilde: Nye Barne-Eventyr av Asbjørnsen og Moe, 1927 (nb.no)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.