Askeladden som kappåt med trollet

    Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var i små kår og gammel og skrøpelig, og sønnene ville ikke ta seg noe til. Til gården hørte en stor, god skog, og den ville faren at guttene skulle hogge i, og se å få betalt unna noe på gjelda.
    Langt om lenge fikk han dem også på det travet, og den eldste skulle ut og hogge først. Da han var kommet bort i skogen og hadde tatt til å hogge på ei skjeggete gran, kom det et stort, digert troll til ham. «Dersom du hogger i min skog, skal jeg drepe deg!» sa trollet. Da gutten hørte det, kasta han øksa og la hjem igjen det beste han kunne. Han kom rent andpusten hjem og fortalte det som hadde hendt ham; men faren sa han var et harehjerte; trollene hadde aldri skremt *han* fra å hogge da han var ung, mente han.
    Dagen etter skulle den andre sønnen av sted, og da gikk det nettopp like ens. Da han vel hadde hogga noen hogg i grana, kom trollet til han også og sa: «Dersom du hogger i min skog, skal jeg drepe deg!» Gutten torde snaut se på ham, han kasta øksa og tok til sprangs likesom broren, og vel så fort. Da han kom hjem igjen, ble faren sint, og sa at aldri hadde trollene skremt *han*, da han var ung.
    Tredje dagen ville Askeladden i vei.
    «Ja *du*!» sa de to eldste, «du skal vel klare det, du, som aldri har vært utenfor stuedøra!»
    Han svarte ikke stort på *det*, Askeladden, men bad bare om å få dugelig niste med seg. Moren hadde ingen sul, og så hengte hun på gryta for å breste litt til ham; det fikk han i skreppa, og la av gårde.
    Da han hadde hogga ei lita stund, kom trollet til ham og sa: «Dersom du hogger i min skog, skal jeg drepe deg!»
    Men gutten var ikke sein; han sprang bort i skogen etter osten og klemte den så mysa skvatt. «Tier du ikke still», skreik han til trollet, «skal jeg klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!»
    [Illustrasjon]
    «Nei kjære, spar meg», sa trollet, «jeg skal hjelpe deg å hogge.»
    Ja, på det vilkåret sparte da gutten ham, og trollet var dyktig til å hogge, så de fikk felt og avhogget mange dusin om dagen.
    Da det led mot kvelden, sa trollet: «Nå kan du følge med hjem, det er nærmere til meg enn til deg.»
    Ja, gutten ble med, og da de kom hjem til trollet, skulle *han* gjøre opp varme på peisen, mens gutten skulle gå etter vann til grautgryta. Men det stod to jernbøtter der, så store og tunge at han ikke orka å lee på dem engang.
    Så sa gutten: «Det er ikke verdt å ta med seg disse fingerbølene; jeg går etter hele brønnen jeg.»
    «Nei kjære vene», sa trollet, «jeg kan ikke miste brønnen min; gjør *du* opp varme, så skal jeg gå etter vann.»
    Da han kom tilbake med vannet, kokte de opp ei dugelig stor grautgryte.
    «Det er det samme», sa gutten, «vil du som jeg, skal vi kappete.»
    «Å ja!» svarte trollet; for *det* tenkte han alltid han skulle stå seg i.
    Ja, de satte seg til bords; men gutten stjal seg til å ta skinnskreppa og knyte foran seg, og så øste han mer i skreppa enn han åt selv. Da skreppa var full, tok han opp tollekniven sin og rispa ei flenge i skreppa. Trollet så på ham, men sa ikke noe.
    Da de hadde ett en god stund til, la trollet bort skeia. «Nei, nå orker jeg ikke mer,» sa han.
    «Du skal ete!» svarte gutten. «Jeg er snaut halvmett enda, jeg. Gjør du som jeg gjorde, og skjær hull på magen, så eter du så mye du vil.»
    «Men det gjør vel gruelig vondt?» spurte trollet.
    «Å, ikke noe å tale om», svarte gutten.
    Så gjorde trollet som gutten sa, og så kan en vel vite at han satte livet til. Men gutten tok alt det sølv og gull som i berget fans, og gikk hjem med. Med det kunne han alltid få betalt unna noe på gjelda.


Ordforklaringer

    sul: surnet melk til grøt eller brød
    breste: varme opp melk slik at den oster seg
    skreppe: stor lærveske til å bære på ryggen

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Eventyr, 1928 (no.wikisource.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: Theodor Kittelsen (1857-1914)

Kilde: Eventyrbog for Børn, 1905 (nb.no)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.