Niks Null Noe

En gang levde det en konge og ei dronning, svært like mange andre konger og dronninger. De hadde vært gift lenge og hadde ingen barn. Men til slutt fødte dronninga en babygutt da kongen var på reise i andre land. Dronninga kunne ikke kristne gutten før kongen kom tilbake, og hun sa: «Vi kaller ham bare Niks Null Noe til faren hans kommer hjem.» Men det tok lang tid før han kom hjem, og gutten hadde vokst opp og blitt en flott ung mann.

Til slutt var kongen på vei tilbake. Men han hadde ei stor elv å krysse, og der var det en vannvirvel, så han kunne ikke komme over vannet. Men en kjempe kom til ham, og sa:

«Jeg skal bære deg over.»

Men kongen sa: «Hva krever du i betaling?»

«Å, gi meg Niks, Null, Noe, så skal jeg bære deg over elva på ryggen min.»

Kongen hadde aldri hørt at sønnen hans ble kalt Niks Null Noe, og derfor sa han: «Ja, det skal du få, og også min takk for handelen.»

Da kongen kom hjem, var han svært glad for å se kona si igjen, og sin unge sønn. Hun fortalte ham at hun ikke hadde gitt barnet noe navn, men bare Niks Null Noe, frem til han selv var tilbake.

Den stakkars kongen ble helt fortvila. Han sa: «Hva har jeg gjort? Jeg lovte å gi Niks Null Noe til kjempen som bar meg over elva på ryggen sin.» Kongen og dronninga var sørgmodige og triste, men så sa de: «Når kjempen kommer skal vi gi ham hønsekonas gutt; han vil aldri klare å se forskjell.»

Den neste dagen kom kjempen for å kreve det kongen hadde lovt, og han sendte bud etter hønsekonas gutt; og kjempen dro av gårde med gutten på ryggen sin. Han reiste til han kom til en stor stein, og der satt han seg for å hvile. Han sa:

«Hipp, hopp, du som sitter på,
når på dagen er det nå?»

Den stakkars lille gutten sa: «Det er den tida når mora mi, hønsekona, tar opp eggene til dronningas frokost.»

Da ble kjempen illsint, og knuste guttens hode mot steinen så han døde. Så dro han tilbake med et voldsomt temperament, og denne ganga gav de ham gartnerens sønn. Han dro av gårde med gutten på ryggen sin helt til de igjen kom til steinen, og kjempen satte seg ned for å hvile. Så sa han:

«Hipp, hopp, du som sitter på,
når på dagen er det nå?»

Gartnergutten sa: «Det er sikkert tida når mora mi tar opp grønnsakene til dronningas middag.»

Da ble kjempen helt vill av raseri og knuste hjernen hans ut over steinen. Så gikk kjempen tilbake til kongens hus i et forferdelig sinne, og sa han skulle tilintetgjøre dem alle hvis de ikke gav ham Niks Null Noe denne ganga. De måtte gjøre det. Og da han kom til den store steinen, sa kjempen:

«Når på dagen er det nå?»

Niks Null Noe sa: «Det er den tida når faren min, kongen, setter seg ned for å spise kveldsmat.»

Kjempen sa: «Jeg har den rette nå», og tok Niks Null Noe med seg til sitt eget hus, og oppfostra ham til han var blitt en voksen mann.

Kjempen hadde ei vakker datter, og hun og gutten ble glad i hverandre. Kjempen sa en dag til Niks Null Noe: «Jeg har jobb til deg i morgen. Det finnes en stall som er syv mil lang og syv mil brei, og den har ikke blitt rengjort på syv år, og du må rengjøre den i morgen, ellers så spiser jeg deg til kveldsmat.»

Neste morgen gikk kjempens datter ut til gutten med frokost, og fant ham ille til mote, for hele tida mens han kasta noe bort, falt det bare inn igjen. Kjempens datter sa hun skulle hjelpe ham, og hun ropte på alle jordens dyr og alle luftens fugler, og innen et minutt kom alle sammen og bar bort alt som var i stallen, slik at den ble rengjort før kjempen kom hjem. Han sa: «Skam over det fjolset som hjalp deg. Men jeg har en verre jobb til deg i morgen.»

Så sa han til Niks Null Noe: «Det finnes en innsjø som er syv mil lang og syv mil dyp og syv mil bred, og du må tømme den i morgen før solnedgang, ellers så spiser jeg deg til kveldsmat.»

Niks Null Noe begynte tidlig neste morgen, og prøve å få bort vannet med spannet sitt. Men innsjøen ble ikke noe mindre, og han visste ikke hva han skulle gjøre. Men kjempens datter kalte alle fiskene i havet til å komme og drikke vannet, og snart hadde de drukket den tørr.

Da kjempen så at arbeidet var gjort, ble han rasende, og sa: «Jeg har en verre jobb til deg i morgen. Det er et tre, syv mil høyt, uten noen greiner før du kommer til toppen, og der er det et reir med syv egg, og du må hente ned alle eggene uten å knuse et eneste, ellers så spiser jeg deg til kveldsmat.»

I starten visste ikke kjempens datter hvordan hun skulle hjelpe Niks Null Noe. Men så kutta hun først av fingrene sine, og så tærne sine, og lagde trinn av dem, og han klatra opp treet og fikk alle eggene trygt med seg – helt til han kom til bunnen. Da ble ett egg ødelagt. Så de bestemte seg for å rømme sammen. Og etter at kjempens datter hadde stelt seg litt på håret og funnet den magiske flaska si, dro de av gårde så raskt de kunne løpe. Og de hadde ikke kommet mer enn tre jorder bort, før de så seg tilbake og så kjempen komme etter dem i full fart.

«Fort, fort!» ropte kjempens datter. «Ta kammen fra håret mitt og kast den ned.»

Niks Null Noe tok kammen fra håret hennes og kasta den ned, og ut fra hver og en av taggene dens, sprang det opp et tykt og kraftig tornekratt som blokkerte veien for kjempen. Du kan være sikker på at det tok ham lang tid å komme seg gjennom tornebuskene, og innen han hadde kommet gjennom, hadde Niks Null Noe og hans kjære løpt et godt stykke bort fra ham. Men han satte snart etter dem igjen, og var like ved å få tak i dem da kjempens datter ropte ut til Niks Null Noe:

«Ta hårnåla mi og kast den ned, fort, fort!»

Så Niks Null Noe kasta ned hårnåla, og den vokste fort som lynet og ble en stor hekk av skarpe blader plassert på kryss og tvers. Kjempen måtte trå svært forsiktig for å komme seg gjennom alt dette, og i mellomtida løp det unge paret videre og videre og videre, helt til de var nesten ute av syne. Men omsider var kjempen gjennom, og det tok ikke lang tid før han var nær ved å ta dem igjen. Men akkurat da han skulle til å strekke ut hånda si for å fange Niks Null Noe, tok dattera hans ut den magiske flaska si og kasta den i bakken. Og idet den knuste, velta det ut ei stor, stor bølge, som vokste og vokste helt til den nådde kjempen til livet, og så nakken hans, og da den nådde hodet hans drukna han, og var så dø så dø så dø som det går an. Så nå er han ute av historia.

Men Niks Null Noe rømte videre, og hvor tror du han kom til slutt? Jo, nær slottet til Niks Null Noes far og mor. Men kjempens datter var så utslitt at hun ikke kunne gå et eneste skritt lenger. Så Niks Null Noe ba henne vente der mens han dro og fant et sted å tilbringe natta. Og han gikk videre mot lyset fra slottet, og på veien kom han forbi huset til hønsekona, som hadde mista gutten sin da kjempen knuste hjernen hans i stykker. Du kan tro at hun kjente igjen Niks Null Noe på et øyeblikk, og hata ham fordi han hadde forårsaka hennes sønns død. Så da han spurte om veien til slottet, kasta hun en forbannelse over ham. Så da han kom til slottet, så snart han ble leda inn, falt han inn i en dyp søvn på benken i hallen. Kongen og dronninga prøvde alt de kunne for å vekke ham, men til ingen nytte. Så kongen lovte at hvis en kvinne kunne vekke ham opp, skulle hun få gifte seg med ham.

Imens venta og venta kjempens datter på at han skulle komme tilbake. Og hun klatra opp i et tre for å se etter ham. Gartnerens datter, som kom for å hente vann fra brønnen, så skyggen av dama i vannet, og tenkte ved seg selv, og sa:

«Hvis jeg er så vakker, hvis jeg er så modig, hvorfor sender de meg for å hente vann?»

Så hun kasta fra seg spannet sitt og dro for å se om hun kunne få gifte seg med den fremmede. Og hun gikk til hønsekona, som lærte henne en opphevningsbesvergelse som kunne gjøre Niks Null Noe våken så lenge gartnerens datter ønska. Så gikk hun opp til slottet og sang besvergelsen sin, og Niks Null Noe våkna ei lita stund. Så lovte de å gifte ham bort til gartnerens datter.

Imens gikk gartneren ned for å hente vann fra brønnen, og så skyggen av dama i vannet. Derfor så han opp og fant henne, og han hjalp dama ned fra treet og leda henne inn i huset sitt. Og han fortalte henne at en fremmed skulle gifte seg med dattera hans, og han tok henne opp til slottet og viste henne mannen: Og det var Niks Null Noe som lå og sov i stolen.

Hun så ham, og hun ropte til ham: «Våkne, våkne, og snakk til meg!» Men han ville ikke våkne, og snart ropte hun: «Jeg rengjorde stallen, jeg tømte innsjøen, og jeg klatra treet, og alt av kjærlighet til deg, og så vil du ikke våkne å snakke til meg en gang.»

Kongen og dronninga hørte dette, og kom til den pene unge dama, og hun sa:

«Jeg får ikke Niks Null Noe til å snakke til meg uansett hva jeg gjør.»

De ble helt forbausa da hun snakka om Niks Null Noe, og spurte henne hvor han var, og hun sa: «Han sitter der i stolen.»

De løp til ham og kyssa ham og kalte ham deres egen kjære sønn. Så kalte de på gartnerens datter og fikk henne til å synge besvergelsen sin, og han våkna og fortalte dem alle hva kjempens datter hadde gjort for ham, og om all hennes godhet. Da tok de henne i armene sine og kyssa henne, og sa at nå skulle hun være deres datter, for deres sønn skulle gifte seg med henne. Men de sendte bud på hønsekona og dømte henne til døden. Så levde de lykkelig alle sine dager.

Engelsk folkeeventyr fra samlingene til Joseph Jacobs (1854-1916). (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: Nix Nought Nothing

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på den originale engelske teksten fra English Fairy Tales, 1890 (gutenberg.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

Illustratør: John Dickson Batten (1860-1932)

Kilde: English Fairy Tales Third Edition Revised, 1902 (archive.org)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.