Du vet vel hva et forstørrelsesglass er, et sånt rundt brilleglass som gjør alle ting hundre ganger større enn det er? Når man tar og holder det foran øyet og ser på en vanndråpe ute fra dammen, så ser man over tusener av underlige dyr som man ellers aldri ser i vannet, men de er der og det er virkelig. Det ser nesten ut som en hel tallerken full av reker som springer mellom hverandre, og de er så glupske at de river armer og bein, ender og kanter av hverandre, og allikevel er de glade og fornøyde på deres måte.
Nå var det en gang en gammel mann som alle folk kalte Krible-Kravle, for det het han. Han ville hele tiden ha det beste ut av enhver ting, og når det slett ikke gikk an, så ordnet han det med trolldom.
Nå sitter han en dag og holder forstørrelsesglasset sitt foran øyet, og ser på en vanndråpe som var tatt ut av en pytt vann i grøfta. Nei, så det kriblet og kravlet der! Alle de tusener av smådyr hoppet og sprang, trakk i hverandre og åt av hverandre.
![[Illustrasjon]](/../Images/hca039a.png)
«Ja, men det er jo avskyelig!» sa den gamle Krible-Kravle. «Kan man ikke få dem til å leve i fred og ro, og få hver til å passe sitt!» Og han tenkte og tenkte, men det var ikke mulig, og derfor måtte han trylle. «Jeg må gi dem farge, slik at de kan bli tydeligere!» sa han, og så helte han noe som lignet en dråpe rød vin i vanndråpen, men det var hekseblod, av det fineste slaget du får for to skilling. Og så ble alle de underlige dyrene rosenrøde over hele kroppen, det så ut som en hel by av nakne villmenn.
«Hva har du der?» spurte et annet gammelt troll, som ikke hadde navn, og det var det fineste ved ham.
«Ja, kan du gjette hva det er» sa Krible-Kravle, «så skal jeg gi det til deg. Men det er ikke lett å finne ut når man ikke vet det!»
Og trollet, som ikke hadde noe navn, så igjennom forstørrelsesglasset. Det så virkelig ut som en hel by, hvor alle mennesker løp rundt uten klær! Det var gyselig, men det var enda mere gyselig å se hvordan den ene puffet og dyttet den andre, hvordan de nippet og rappet, beit hverandre og trakk hverandre frem. Det som var nederst skulle øverst, og det som var øverst skulle nederst! «Se! Se! Hans bein er lenger enn mitt! Baff! Vekk med det! Der er det en som har en liten knopp bak øret, en liten uskyldig knopp, men den gjør vondt for ham, og derfor skal den gjøre enda mer vondt!» Og de hakket i den, og de trakk i ham og de åt ham på grunn av den lille knoppen. Der satt det en så stille som ei lita jomfru og ønsket bare fred og ro, men så skulle jomfrua frem, og de trakk i henne og de slet i henne og de åt henne!
«Dette er ekstremt morsomt!» sa trollet.
«Ja, men hva tror du det er?» spurte Krible-Kravle. «Kan du finne det ut?»
«Det er da godt å se!» sa den andre. «Det er jo København eller en annen stor by, alle sammen ligner jo på hverandre. En stor by er det!»
«Det er grøftevann!» sa Krible-Kravle.
Ordforklaringer
- skilling: gammel myntenhet, 1/120 daler, 1/24 mark, tilsvarer 2-3 kroner i dag
Dansk kunsteventyr av Hans Christian Andersen (1805-1875). (Offentlig eiendom - public domain)
Originaltittel: Vanddraaben
Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning
Basert på den originale danske teksten: Vanddraaben (1848) (kb.dk) (Offentlig eiendom - public domain)
Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.
Illustratør: Edward Henry Wehnert (1813-1868)
Kilde: Andersens's Tales For Children, 1861 (archive.org)
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.