Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI | AZW3 | ODT

Dette er en historie fra den tiden da hønsene kunne fly. Og det kunne de særdeles bra, for de hadde en hane til lærer, og han var den beste flygeren i landet. Han kunne stige som ørnen, flakse som duene, sveve som svalene og stupe som måkene. Derfor hadde ørnen, kongen av alle fugler, satt ham til lærer over alle hønsene. Hanen drev sine elever hardt, og var streng med dem som ikke tok imot hans visdom. Men ingen kunne forlate hans undervisning uten å være ørlitegranne klokere.

Nå så uglen, som selv anså seg som særdeles vis, hvordan hønsene måtte streve for sin lærer. Det syntes han var for galt, og at hanen burde ta til seg en mer autoritativ holdning. Derfor dro han til ørnen, og sa:

«Du ser hvor hardt hanen driver sine elever, han frarøver dem alt for mye frihet.»

Ørnen svarte: «Det finnes ingen dyktigere flygelærer enn hanen, og ingen andre fugler flyr bedre en hønsene. Hvorfor skulle jeg forandre det?»

«Hanen er en stolt skapning, og har du ikke hørt hva stolthet kan gjøre med en? Jeg har hørt om steder hvor det er slik at læreren slår dem som ikke adlyder, nedsnakker de skjøre, og undertrykker de svake. Jeg vil nødig se dette skje hos oss. For det finnes da viktigere ting i livet enn å fly.»

Dette syntes ørnen var godt tenkt. Den kalte hanen til seg, og sa:

«Vi har sett at du er en stolt hane. Så for at avstanden mellom deg og dine elever ikke skal bli for stor, vil vi fjerne din hanekam.»

Og slik ble det. Neste dag møtte hanen sine elevene uten hanekam. Hønene gjorde store øyne og kaklet med hverandre, og de unge hanene lo og pekte. Dagene gikk, og elevene ble mer og mer urolige, helt til en av dem sto opp midt i undervisningen, skjulte sin egen kam under vingen og imiterte sin lærer aldeles grovt. Dette var mer enn hva hanen kunne tåle, og den dasket sine store halefjær i hodet på slyngelen. Da satt eleven seg endelig ned, og resten av undervisningen gikk som normalt. Men uglen fikk straks greie på hva som hadde hendt, dro til ørnen, og sa:

«Det har skjedd som jeg sa, hanen slår nå sine elever.»

Da kalte ørnen hanen til seg igjen:

«For at du skal behandle dine elever med verdighet, vil vi ta bort dine halefjær.»

Og slik ble det. Neste dag hadde ikke hanen noen halefjær igjen. Så hver gang hanen tok til vingene, mistet den kontrollen og styrtet i bakken med hodet først. Det skjedde hver gang den lettet fra bakken. Allikevel fortsatte hanen å undervise som normalt, for den ville jo så gjerne se sine medhøns fly. Men kunnskapen så ut til å unnvike dem, og flere av dem falt med hodet først ned på bakken bare de tok til vingene. Da dro uglen til ørnen og fortalte hva som foregikk:

«Mange av hønsene kan ikke fly, undervisningen er for vanskelig for dem. Jeg tror sannelig ikke hanen vet å tilrettelegge for hver enkelt.»

«Dette må ikke fortsette», svarte ørnen, og kalte hanen til seg en siste gang. Denne gangen sa den: «Jeg har hørt at undervisningen du gir ikke er optimal. Vi ønsker å se gode resultater, og vil belønne dette. Men dårlige resultater vil vi straffe. Derfor vil vi hver uke teste dine elever. Om flere faller enn forblir i luften, så mange fjær vil vi da ta fra dine vinger. Om flere forblir i luften, så mange fjær vil vi gi tilbake.»

Så allerede uken etter kom uglen for å observere hvordan undervisningen gikk, og det falt en mer på bakken enn dem som forble i luften. Dermed mistet hanen en av sine fjær. Neste uke falt det to. Tredje uken var det en mer i luften, og hanen fikk en fjær tilbake – men den satt ikke spesielt godt fast på kroppen. Fjerde uken falt det to; så tre; så fem; så sju. Og slik fortsatte det.

Til slutt var hanen helt ribbet for fjær. Den underviste fortsatt, men snart kunne ingen høns lenger fly. Og det kan de ikke den dag i dag.

---

Et eventyr av Karl-Robert Rønning.

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-Ingen bearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.

---

Illustratør: Karl-Robert Rønning

Laget ved hjelp av bilder fra pixabay.com. (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.