Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI |AZW3|ODT  
 

Det var en gang en bonde som reiste til fjells etter et lass med løvfôr til buskapen sin om vinteren. Da han kom til løvhesjene, rygga han sleden med hesten tett inntil, og gikk opp i hesja og tok til å velte løvbunter ned på sleden. Men det var en bjørn i hesja, som hadde lagt seg i hi der, og da mannen begynte å rive og rumstere, så våkna bjørnen og sprang ut, rett ned på sleden. Da hesten fikk teften av bamsen, ble han skremt og satte av sted nedover, som om han hadde stjålet både bjørnen og sleden, og den gangen gjorde han ikke veien lang.

Bjørnen har ord for at han ikke er redd, men han var vel ikke fornøyd med skyssen denne gangen, der han satt. Han holdt seg fast det beste han orka, og glante stygt til ymse kanter for å se om han kunne få mulighet til å kaste seg av; men han var nok ikke vant med å kjøre, og så så han ingen mulighet.

Da han hadde kjørt et langt stykke, møtte han en kremmer.

«Hvor i Guds navn skal futen hen i dag?» sa kremmeren. «Han har visst knapp tid og lang vei, siden han kjører så fort?»

Men bjørnen svarte ikke et ord, han hadde nok med å holde seg fast.

Om en stund så møtte han ei fantekjerring. Hun hilste og nikka med hodet, og ba om en skilling i Guds navn. Bjørnen sa ingenting, men holdt seg fast og kjørte utover det forteste han kunne.

[Illustrasjon]

Da han kom et stykke lenger ned, møtte han Mikkel Rev.

«Hei, hei, er du ute og kjører?» skreik Mikkel. «Vent litt, la meg få sitte bakpå og være skyssgutt!»

Bamsen sa ikke et ord, men holdt seg godt fast, og kjørte så fort som hesten ville springe.

«Ja, vil du ikke ta meg med, så skal jeg spå deg det, at kjører du i dag som pelskledd kar, henger du i morra med ryggen bar», skreik reven etter ham.

Bjørnen hørte ikke et ord til det som Mikkel sa, han kjørte like fort.

Men da hesten kom på gården, føyk han inn igjennom stalldøra i fullt firsprang så han kledde av seg både sele og slede, og bjørnen slo skallen i dørbjelken så han lå død på flekken.

Bonden, han lå i hesja og velta og velta løvbunter, til han trodde han hadde fullt lass på sleden. Men da han skulle til å kjøre lasset, hadde han hverken hest eller slede. Så måtte han traske etter, for å finne igjen hesten sin.

Om en stund møtte han kremmeren.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa han til kremmeren.

«Nei», sa kremmeren, «men jeg møtte futen nedpå her, han fór så fort, han skulle visst bort og flå noen.»

Om en stund så møtte han fattigkjerringa.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa han til kjerringa.

«Nei», sa kjerringa, «men jeg møtte presten nedpå her. Han skulle visst i sognebud, for han fór så fort, og bondeskyss hadde ’n.»

En stund etter møtte bonden reven.

«Har du møtt noen hest og slede?» sa bonden.

«Ja», svarte Mikkel, «men Bamse Brakar satt på, og kjørte som om han hadde stjålet både hest og redskap.»

«Fanden fare i ’n! Han kjører vel ihel hesten for meg», sa bonden.

«Så dra av ’n pelsen og steik ’n på gloa», sa Mikkel. «Men skulle du få igjen hesten din, så kunne du skysse meg over fjellet, for jeg kan fare lekkert», sa reven, «og jeg kunne og ha lyst til å prøve hvordan det er å ha fire bein foran seg.»

«Hva gir du for skyssen?» sa bonden.

«Du kan få vått og tørt, hva du har lyst til», sa reven. «Du får alltids like mye av meg som av Bamse Brakar; for han pleier å være grov til å ta seg betalt, når han tar skyss og henger seg på hesteryggen.»

«Ja, du skal få skyss over fjellet», sa bonden, «bare du vil møte meg her i morra på denne tida.» Han skjønte det at Mikkel gjorde narr av ham og var ute med revestrekene sine.

Så tok han med seg ei ladd børse på sleden, og da Mikkel kom og tenkte han skulle få friskyss, fikk han en haglladning i skrotten, og så dro bonden belgen av ham, så han hadde både bjørnehud og revebelg.

[Illustrasjon]


Ordforklaringer

  • løvfôr: dyrefôr av tørka løv, kvister og greiner fra løvtrær og busker
  • løvhesje: rekke av staver fobundet med ståltråd, til å tørke løvfôr
  • kremmer: handelsmann
  • fut: fogd, offentlig tjenestemann med politimyndighet, betjent hos en lensherre
  • fant: landstryker, tater, fattig person
  • skilling: gammel myntenhet, 1/120 daler, 1/24 mark, tilsvarer 2-3 kroner i dag
  • belg: et helt skinn, flådd av et rovdyr uten å bli skåret opp

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Eventyr, 1928 (no.wikisource.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.


Illustratør: Erik Werenskiold (1855-1938)

Kilde: Samtlige tegninger og studier til Norske folkeeventyr. Andet oplag, 1910 (nb.no)

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.