Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI |AZW3|ODT  
 

[Illustrasjon]

Det var en gang en kone som hadde syv sultne barn, og dem stekte hun pannekake til. Råmelkskake var det, og den lå i panna og este så tykk og god at det var en lyst å se på den, og barna stod omkring, og gamlefar satt og så på.

«Å, la meg få litt pannekake, mor min, jeg er så sulten», sa det ene barnet.

«Å kjære deg», sa det andre.

«Å kjære, vene deg», sa det tredje.

«Å kjære, vene, snille deg», sa det fjerde.

«Å kjære, vakre, vene, snille deg», sa det femte.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg», sa det sjette.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg», sa det syvende, og så ba de om pannekake alle sammen, det ene vakrere enn det andre, for de var så sultne og så snille.

«Ja, barna mine, vent nå bare til den vender seg», sa hun – til jeg får vendt den, skulle hun ha sagt – «så skal dere få pannekake alle sammen, deilig råmelkskake, se bare hvor tykk og fornøyd den ligger der.»

Da pannekaka hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av panna. Men den falt ned i den på den andre siden igjen, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut igjennom døren og bortetter veien.

[Illustrasjon]

Hei da! Kjerringa etter med panna i den ene hånda og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til sist.

«Hei, vil du vente, grip den, ta den, hei da!» skrek de i munnen på hverandre, og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaka trillet og trillet, og rett som det var, var den så langt unna, at de ikke kunne se den, for pannekaka var flinkere til beins enn alle sammen.

Da den hadde trillet en stund, så møtte den en mann.

[Illustrasjon]

«God dag, pannekake», sa mannen.

«Gud signe, mann brann», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa mannen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann», sa pannekaka, og trillet og trillet til den møtte en høne.

«God dag, pannekake», sa høna.

«God dag, høne pøne», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa høna.

«Når jeg har gått fra kone krone og gamlefar'n, syv skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel få gå fra deg, høne pøne», sa pannekaka og trillet som et hjul bortover veien.

Så møtte den en hane.

[Illustrasjon]

«God dag, pannekake», sa hanen.

«God dag, hane pane», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa hanen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann og fra høne pøne, så kan jeg vel få gå fra deg, hane pane», sa pannekaka, og begynte å trille og trille det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang stund, så møtte den en and.

[Illustrasjon]

«God dag, pannekake», sa anda.

«God dag, ande vanne», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa anda.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, høne pøne og fra hane pane, så kan jeg vel få gå fra deg, ande vanne», sa pannekaka, og til å trille og trille det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, møtte den en gås.

«God dag, pannekake», sa gåsa.

«God dag, gåse våse», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa gåsa.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane og fra ande vanne, så kan jeg vel få gå fra deg, gåse våse», sa pannekaka og trillet avsted igjen.

Da den så hadde trillet en lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.

«God dag, pannekake», sa gassen.

«God dag, gasse vasse», sa pannekaka.

«Kjære min pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa gassen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, fra høne pøne, hane pane, ande vanne og fra gåse våse, så kan jeg vel få gå fra deg, gasse vasse», sa pannekaka, og tok på å trille og trille det forteste den orket.

Da den hadde trillet en lang, lang stund, så møtte den en gris.

«God dag, pannekake», sa grisen.

«God dag, gylte grisesylte», sa pannekaka, og begynte å trille og trille det forteste den orket.

«Nei, vent litt», sa grisen, «du trenger ikke til å bråflyve så, vi to kan da gå i lag og slå følge over skogen, for det skal ikke være riktig trygt der», sa den.

Det syntes pannekaka det kunne være noe i, og så gjorde de så. Men da de hadde gått en stund, kom de til en bekk. Grisen fløt på flesket, det var ingen sak for ham, men pannekaka kunne ikke komme over.

«Sett deg på trynet mitt», sa grisen, «så skal jeg frakte deg over», sa han. Pannekaka gjorde så.

[Illustrasjon]

«Nøff, koff!» sa grisen, og tok pannekaka i en jafs.

Og da pannekaka ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.


Ordforklaringer

  • råmelkskake: røre eller deig av råmelk, dvs. tykk og feit kumelk fra dagene rett etter den har født en kalv
  • gasse: hanngås

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Pandekagen, 188? (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.


Illustratør: Ukjent

Kilde: Pandekagen, 188? (nb.no)

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.