Rusalka

En gang var det ei jente som elska en gutt. Hun var datter av en treskjærer, og han var en prins, men de var begge unge og forelska. I hemmelighet pleide de å møtes i skogen og tilbrakte timene i hverandres armer. Han lovte henne verden, hun lovte ham sin kjærlighet.

En dag venta hun på ham, og han kom ikke. Heller ikke neste dag, eller dagen etter det. Det var ikke før hun hørte nyheten om at prinsen hadde gifta seg med ei prinsesse fra et av nabolandene at hun visste om sin sorg.

Hun ble et skall av den jenta hun hadde vært. Hun kunne ikke slutte å gråte, hun ville ikke la seg trøste. Alene, forrådt, sydde hun steiner inn i skjørtet sitt, og gikk ut i innsjøen dypt inne i skogen hvor hun og prinsen hadde møttes. Vannet var kaldt mot anklene hennes, og skjørtet hennes dro i henne. Men det var sorgen hennes som trakk henne nedover, nedover og nedover.

Nå er det sånn at innsjøen har sin egen lov om natta. Hun drukna ikke der nede i vannet, hun ble i stedet forvandla. Hun oppdaga at hun kunne puste, at beina hennes grodde sammen til finner, og fortvilelsen inni henne hadde blitt en dyp endeløs sult. Hun hadde blitt en rusalka, en mørk ånd hverken levende eller død, som lokka menn ned i innsjøen til deres død. Her ville hun sveve mellom liv og død, helt til mannen som hadde forrådt henne led slik hun hadde lidd, helt til verden sørga over henne slik hun hadde sørget over verden. Hun satt i månelyset og sang en sang så smertefull at alle som hørte henne ble sørgmodige og apatiske.

Jeg kom fra ringe steder
En barndom uten heder
Du kom fra prakt og ære
Med alt en kan begjære

Å du
Elskede, elskede
Å du
Elskede, elskede
Vi begge går ned sammen

I livet hadde ingen merka fortvilelsen hennes. I døden hadde ingen sørga over hennes bortgang. Så som en rusalka, tvang hun folk i byen sin til å lide, til å lengte og til å sørge slik hun gjorde. Så snart du hørte sangen hennes kunne du ikke annet enn å komme til henne, og hun ville ta din hånd, dine lepper, og lede deg ut i vannet hvor fortvilelsen din ville ende under bølgene.

Først var det de ensomme mennene i landsbyen som fulgte sangen hennes, så enkemennene, så de langgifte, hvis fortvilelse var stille og usagt. Og om ikke lenge hadde hun sunget hundre folk ned i innsjøens myke bølger.

Historiene om den nye rusalkaen som terroriserte skogen nådde til slutt prinsen. Han leste om monsteret som drukna undersåttene hans, som bedrøva dem med sangen sin så de ikke gjorde annet enn å gråte dagen lang, helt til de gikk inn i armene hennes for å lindre fortvilelsen. Prinsen sendte ut menn for å finne ut hvem det var som hadde gjort rusalkaen ondt slik at hun kunne bli drept, men soldatene hans kunne ikke finne noen mann som hadde elska henne.

Siden prinsen kjente skogen så godt, bestemte han seg for å jakte på rusalkaen selv, og spørre henne hvem som hadde gjort galt mot den stakkars ånden. Han tetta ørene sine med voks, for ikke å høre den fortvilte sangen hennes, og dro av gårde for å lete etter den fryktelige havfrua i skogen.

Ved sida av innsjøen, i månens lys, så han henne, bleik og tynn. Han kunne ikke høre sangen hennes, men han kjente henne igjen. Han så at hun var jenta han hadde kurtisert, det var han som hadde forrådt rusalkaen, det var han som kunne gjøre ende på forbannelsen. Han klatra ut i innsjøen, og løfta sverdet sitt høyt for å slå henne ned, men kunne ikke levere nådestøtet.

Hun så på ham, en vill og farlig skapning, ikke lenger den søte jenta han hadde gitt løfter til. Han så fortvilelsen hennes, han kjente det dypt inni sine bein. Han dro voksen ut av ørene, og han gav seg hen. Han lot henne dra ham under innsjøen, hvor han drukna og opphevde forbannelsen, i armene på den som elska ham best, elska ham dypest, og hata ham fryktelig.

Et kunsteventyr av Clare Testoni.

Originaltittel: Rusalka

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på den offisielle YouTube-videoen.

• Youtube: Rusalka (@claretestoni2917)
• Hjemmeside: claretestoni.com

Brukt med tillatelse.

Sangen er et utdrag fra "We both go down together" av bandet The Decembersits.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-IkkeKommersiell-Ingen bearbeidelser 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/.

Illustrasjonene er skjermdumper fra YouTube-videoen referert ovenfor.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-IkkeKommersiell-Ingen bearbeidelser 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/.