[Illustrasjon: Kona lager pannekake med ungene rundt]

Det var en gang ei kone som hadde syv sultne barn, og dem stekte hun pannekake til. Råmelkskake var det, og den lå i panna og este så tykk og god at det var en lyst å se på den, og barna stod omkring, og gamlefar satt og så på.

«Å, la meg få litt pannekake, da mor, jeg er så sulten», sa det ene barnet.

«Å kjære deg», sa det andre.

«Å kjære, vene deg», sa det tredje.

«Å kjære, vene, snille deg», sa det fjerde.

«Å kjære, vakre, vene, snille deg», sa det femte.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille deg», sa det sjette.

«Å kjære, vakre, vene, gode, snille, søte deg», sa det syvende. Og så ba de om pannekake alle sammen, den ene vakrere enn den andre, for de var så sultne og så snille.

«Ja, barna mine, vent nå bare til den snur seg», sa hun – til jeg får snudd den, skulle hun ha sagt – «så skal dere få pannekake alle sammen, deilig råmelkskake, se bare hvor tykk og fornøyd den ligger der.»

Da pannekaka hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så snudde den seg av seg selv og ville ut av panna. Men den falt ned i den på den andre sida igjen, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trilla av sted som et hjul ut igjennom døra og bortetter veien.

[Illustrasjon: Pannekaka triller av gårde med alle etter seg]

Hei da! Kjerringa etter med panna i den ene hånda og sleiva i den andre, det forteste hun kunne, og barna etter henne igjen, og gamlefar hinkende etter til slutt.

«Hei, vil du vente! Grip den! Ta den! Hei da!» skreik de i munnen på hverandre, og skulle ta den på spranget og fange den igjen. Men pannekaka trilla og trilla, og rett som det var, var den så langt unna at de ikke kunne se den, for pannekaka var flinkere til beins enn alle sammen.

Da den hadde trilla ei stund, så møtte den en mann.

[Illustrasjon: Pannekaka møter mannen]

«God dag, pannekake», sa mannen.

«Gud signe, mann brann», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa mannen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, så kan jeg vel gå fra deg, mann brann», sa pannekaka, og trilla og trilla til den møtte ei høne.

«God dag, pannekake», sa høna.

«God dag, høne pøne», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa høna.

«Når jeg har gått fra kone krone og gamlefar'n, syv skrikerunger og mann brann, så kan jeg vel få gå fra deg, høne pøne», sa pannekaka og trilla som et hjul bortover veien.

Så møtte den en hane.

[Illustrasjon: Pannekaka møter hanen]

«God dag, pannekake», sa hanen.

«God dag, hane pane», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa hanen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann og fra høne pøne, så kan jeg vel få gå fra deg, hane pane», sa pannekaka, og begynte å trille og trille det forteste den orka.

Da den hadde trilla ei lang stund, så møtte den ei and.

[Illustrasjon: Pannekaka møter anda]

«God dag, pannekake», sa anda.

«God dag, ande vanne», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa anda.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, høne pøne og fra hane pane, så kan jeg vel få gå fra deg, ande vanne», sa pannekaka, og til å trille og trille det forteste den orka.

Da den hadde trilla ei lang, lang stund, møtte den ei gås.

«God dag, pannekake», sa gåsa.

«God dag, gåse våse», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa gåsa.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, høne pøne, hane pane og fra ande vanne, så kan jeg vel få gå fra deg, gåse våse», sa pannekaka og trilla av sted igjen.

Da den så hadde trilla ei lang, lang stund igjen, så møtte den en gasse.

«God dag, pannekake», sa gassen.

«God dag, gasse vasse», sa pannekaka.

«Kjære mi pannekake, trill ikke så fort, men vent litt og la meg få spise deg», sa gassen.

«Når jeg har gått fra kone krone, gamlefar'n og syv skrikerunger, fra mann brann, fra høne pøne, hane pane, ande vanne og fra gåse våse, så kan jeg vel få gå fra deg, gasse vasse», sa pannekaka, og tok til å trille og trille det forteste den orka.

Da den hadde trilla ei lang, lang stund, så møtte den en gris.

«God dag, pannekake», sa grisen.

«God dag, gylte grisesylte», sa pannekaka, og begynte å trille og trille det forteste den orka.

«Nei, vent litt», sa grisen, «du trenger ikke til å bråfly sånn, vi to kan da gå i lag og slå følge over skogen, for det skal ikke være ordentlig trygt der», sa den.

Det syntes pannekaka det kunne være noe i, og så gjorde de det. Men da de hadde gått ei stund, kom de til en bekk. Grisen fløyt på flesket, det var ingen sak for ham, men pannekaka kunne ikke komme over.

«Sett deg på trynet mitt», sa grisen, «så skal jeg frakte deg over», sa han. Pannekaka gjorde det.

«Nøff, koff!» sa grisen, og tok pannekaka i en jafs.

Og da pannekaka ikke kom lenger, er ikke regla lenger heller.

[Illustrasjon: Pannekaka blir tatt av grisen]


Ordforklaringer

  • råmelkskake: røre eller deig av råmelk, dvs. tykk og feit kumelk fra dagene rett etter at den har født en kalv
  • gasse: hanngås

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Pandekagen (Serie af Nye Billedbøger), 188? (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.


Illustratør: Ukjent

Kilde: Pandekagen (Serie af Nye Billedbøger), 188? (nb.no)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.