Hanen og reven

Det var en gang en hane som stod på en møkkhaug og gol og flaksa med vingene.

Så kom reven bort til den.

«God dag!» sa reven. «Jeg hørte nok du gol», sa han, «men kan du stå på ett bein og gale og blunde, slik som far din kunne?» sa Mikkel.

«Det kan jeg både godt og vel», sa hanen, og stod på ett bein, men han blunda bare på det ene øyet, og da han hadde gjort det, så briska han seg og slo med vingene, som om han hadde gjort noe stort.

«Det var vakkert», sa reven; «det er nesten like så vakkert som når presten messer i kjerka. Men kan du også stå på ett bein og gale og blunde med begge øynene på én gang? Det tror jeg knapt du kan!» sa Mikkel. «Nei, far din, det var kar til mann», sa han.

«Å, jeg kan da det jeg også», sa hanen, og stod på ett bein og blunda med begge øynene og gol. Hui! satte reven på ham, tok ham over nakken og slengte ham på ryggen, så han ikke fikk galt ut før det bar til skogs med ham, så fort Mikkel orka å springe.

Da de kom under ei gammel kvistgran, slengte Mikkel hanen i bakken, satte foten på brystet hans og ville ta seg en smakebit.

«Du er ikke så gudfryktig du, Mikkel, som far din», sa hanen. «Han korsa seg og bad for maten han», sa han.

Jo, Mikkel ville da være gudfryktig – bevares vel. Så slapp han taket og skulle til å legge labbene i kors og lese. Vips! fløy hanen opp i et tre.

«Du skal nok ikke slippe unna for det», sa Mikkel med seg sjøl; gikk så bort og kom igjen med et par trefliser etter tømmerhuggerne. Hanen kikka og kikka etter hva det kunne være.

«Hva har du der?» sa han.

«Det er brev jeg har fått fra paven i Rom», sa reven. «Vil du ikke hjelpe meg å lese dem, for jeg er ikke flink til å lese sjøl.»

«Jeg ville så gjerne, men jeg tør ikke nå», sa hanen. «Det kommer en skytter; jeg sitter bak leggen; jeg ser’n, jeg ser’n!» sa han.

Da reven hørte at hanen klunka om skytteren, la han på sprang det raskeste han vant.

Den gangen var det hanen som brukte revestreken.

Ordforklaringer

• briske: gjøre seg til, kjekke seg til, oppføre seg viktig
• korse seg: forkorse seg, uttrykker forbauselse eller bønn til Gud, gjøre korstegn med armen (ta hånda fra panne til bryst til venstre skulder til høyre skulder)
• skytter: jeger, en som bruker skytevåpen
• revestrek: rampestrek, skurkestrek, listighet, finne på noe lurt

Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Eventyr, 1928 (no.wikisource.org) (Offentlig eiendom - public domain)

Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

Illustratør: Erik Werenskiold (1855-1938)

Kilde: Samtlige tegninger og studier til Norske folkeeventyr. Andet oplag, 1910 (nb.no)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.