Det var en gang ei kone som hadde en tunghørt mann, og det var en god dott. Men derfor holdt hun også mer av gutten i den andre stua, som de kalte Pål Andrestua.
Tjenestegutten hos den tunghørte mannen merka godt at det var noe mellom disse to, og så sa han en gang til kjerringa: «Tør du vedde ti daler, mor, at jeg skal få deg til å åpenbare din egen skam?»
«Ja, det tør jeg nok», sa hun, og så vedda de ti daler.
Så var det en dag gutten og den døve mannen stod på låven og treska. Da merka gutten at Pål Andrestua kom til kjerringa igjen. Han sa ingenting, men en god stund før lunsjtid, snudde han seg om mot låvedøra og skreik i med ett: «Ja da!»
«Nå, skal vi alt inn nå da?» sa mannen, han hadde ikke merka noe.
«Ja, vi skal vel det, siden hu mor roper», sa gutten.
Da de kom inn i svalen, tok gutten til å hoste og harke så kona kunne få gjemt Pål Andrestua. Da de kom inn stod det et fat med rømmegrøt på bordet.
![[Illustrasjon: Skål med rømmegrøt]](/../Images/am027a.png)
«Nei, nei da, mor!» sa mannen. «Skal vi ha rømmegrøt i dag?»
«Å ja, De skal det», sa kjerringa, sur og vill var hun.
Da de hadde fått spist og hadde gått ut igjen, sa hun til han Pål: «Det er fanden til tryne, denne gutten. Dette var nå hans skyld. Men nå får du se å komme av sted, så skal jeg komme ned i enga til deg med mellommiddag.»
Dette stod gutten i svalen og hørte på.
«Far», sa han, «nå mener jeg det er best vi går ned i dalen og gjør i stand skigardstykket som har blåst ned, for svinene deres i den andre stua går og roter opp enga vår.»
«Ja, vi får vel det», sa mannen, for han gjorde alt det de sa til ham.
Ved mellommiddagstid kom kjerringa flyvende ned til enga med noe under forkleet.
«Nei, nei, mor! Nå mener jeg du ikke er lik deg sjøl lenger», sa mannen. «Skal vi nå ha mellommiddag også?»
«Å ja, De får vel det», sa hun. Mye villere var hun denne gangen.
Og de levde vel, og spiste både lefse og smør, og fikk brennevin også.
«Jeg går bort til han Pål Andrestua med litt også jeg, mor», sa gutten, «for han har nok ikke fått noen mellommiddag.»
«Ja, gjør det», sa kona. Da ble hun blid igjen med ett.
På veien plukka gutten opp lefsa, og slapp en smule nå og da etter som han gikk.
Da han så kom bort til Pål Andrestua, så sa han: «Du får nok passe deg du, for kallen vår har merka at du kommer vel ofte over til kjerringa. Det synes han ikke noe særlig om, og nå har han banna på at han skal sette øksa i deg, så snart han får se deg.»
Pål ble skremt og ille ved, og gutten gikk tilbake igjen til mannen.
«Det er noe uferdig på plogen til han Pål», sa han, «og så bad han at du ville ta med deg øksa og komme bort og stelle litt på den.»
Ja, mannen gikk og tok med øksa, men Pål Andrestua fikk ikke øye på ham før han tok til beins det beste han kunne.
![[Illustrasjon: Pål Andrestua springer fra karen med øksa]](/../Images/am027b.png)
Mannen snudde og vendte på plogen og så på den fra alle kanter, og da han ikke kunne se noe uferdig på den, så gikk han tilbake igjen, men på veien plukka han opp lefsesmulene gutten hadde sluppet ned. Kjerringa stod ei stund og så på dette, og lurte på hva det var mannen sanka opp.
«Å, han far plukker nok opp stein», sa gutten, «for han har merka at denne Pål Andrestua kommer så ofte over hos oss, og det synes kallen ikke noe særlig om, og nå har han banna på at han vil steine i hjel hu mor.»
Kjerringa av sted det forteste hun kunne.
«Hva er det hu mor setter slik av sted etter?» spurte mannen da han kom frem.
«Å det er nok varme løs hjemme», sa gutten.
Mannen etter, og kjerringa føre og skreik: «Å, slå ikke meg i hjel, slå ikke meg i hjel, så skal jeg aldri la Pål Andrestua komme til meg mere!»
«Nå er de ti dalerne mine!» ropte gutten.
Ordforklaringer
- tunghørt: hører dårlig
- daler: spesialdaler, gammel norsk sølvmynt, 5 mark, 120 skilling, tilsvarer rundt 230 kroner i dag
- sval: svalgang, åpen gang på utsida av huset
- skigard: gjerde laget av tynne trestammer lagt på skrå
- kall: gammel mann
Norsk folkeeventyr fra samlingene til Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885), Jørgen Moe (1813-1882) og Moltke Moe (1859-1913). (Offentlig eiendom - public domain)
Kilde: Norske huldreeventyr og norske folkeeventyr. Bind II, 1914 (nb.no) (Offentlig eiendom - public domain)
Teksten er redigert av Karl-Robert Rønning.
Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.
Illustratør: Karl-Robert Rønning
Lagd ved hjelp av bilder fra pixabay.com. (Offentlig eiendom - public domain)
Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.