Halskragen

    Det var en gang en fin kavaler som ikke hadde noe annet i husholdninga enn en støvelknekt og en kam. Men han hadde den vakreste halskragen i verden, og det er halskragen vi nå skal høre en historie om. – Den var nå så gammel at den tenkte på å gifte seg, og så falt deg seg slik at den kom i vask med et strømpebånd.
    [Illustrasjon]
    «Nei!» sa halskragen. «Nå har jeg aldri sett noen så slank og så fin, så bløt og så nusselig. Kan jeg få spørre deg om navnet ditt?»
    «Det sier jeg ikke!» sa strømpebåndet.
    «Hvor hører du hjemme?» spurte halskragen.
    Men strømpebåndet var så unnselig av seg, og syntes at det var litt underlig å svare på det.
    «Du er nok et belte» sa halskragen, «et sånn innvendig belte! Jeg ser nok at du er både til nytte og til stas, lille jomfru!»
    «Du må ikke snakke til meg!» sa strømpebåndet. «Det synes jeg at jeg slett ikke har gitt deg anledning til.»
    «Jo, når man er så vakker som deg!» sa halskragen. «Det er anledning nok!»
    «Slutt å komme så nær meg!» sa strømpebåndet. «Du ser så mannfolkaktig ut!»
    «Jeg er også en fin kavaler!» sa halskragen. «Jeg har støvelknekt og kam!»
    Og det var jo ikke sant, det var herrens hans som hadde det, men han skrøt.
    «Kom ikke nær meg!» sa strømpebåndet. «Det er jeg ikke vant til!»
    «Prippen!» sa halskragen, og så ble de tatt ut av vasken. De fikk stivelse, ble hengt på stolen i solskinn og ble så lagt på strykebrettet. Der kom det varme strykejernet.
    «Frue!» sa halskragen. «Lille enkefrue! Jeg blir ganske varm! Jeg blir en helt annen, jeg kommer snart ut av foldene, du brenner hull i meg! Uh! – Jeg frir til deg!»
    «Fille!» sa strykejernet og gikk stolt bort over halskragen, for det innbilte seg at det var en dampkjele som skulle ut på jernbanen og trekke vogner.
    «Fille!» sa det.
    Halskragen fikk litt fliser i kantene, og så kom papirsaksa og skulle klippe flisene av.
    «Å!» sa halskragen. «Du er nok førstedanserinne! Skal si du kan strekke beina! Det er det yndigste jeg har sett! Det der kan ikke noe menneske klare!»
    «Det vet jeg!» sa saksa.
    «Du fortjener å være grevinne!» sa halskragen. «Alt jeg har er en fin kavaler, en støvelknekt og en kam –! Bare jeg hadde vært greve!»
    «Frir han!?» sa saksa, for den ble sint, og så gav den ham et ordentligt klipp, og så var han ubrukelig.
    «Jeg må nok fri til kammen! Det er merkelig hvordan du klarer å beholde alle tennene dine, lille frøken!» sa halskragen. «Har du aldri tenkt på forlovelse!?»
    «Jo, det kan du vel nok vite!» sa kammen. «Jeg er jo forlovet med støvelknekten!»
    «Forlovet!» sa halskragen. Nå var det ingen flere å fri til, og derfor foraktet han det.
    Det gikk en lang stund, så kom halskragen i kassa hos papirmølleren. Der var det ei stor samling kluter, de fine for seg og de grove for seg, slik som det skal være. De hadde alle mye å fortelle, men halskragen hadde aller mest, den var en ordentlig skrytepave.
    «Jeg har hatt så fryktelig mange kjærester!» sa halskragen. «Jeg kunne ikke gå i fred! Jeg var jo også en fin kavaler, med stivelse! Jeg hadde både støvelknekt og kam, som jeg aldri brukte! – Dere skulle ha sett meg den gangen, sett meg når jeg lå på siden! Aldri glemmer jeg den første kjæreste min. Hun var et belte, så fin, så bløt og så nydelig. Hun kastet seg i ei vannbalje for min skyld! – Det var også ei enkefrue som ble helt glødende, men jeg lot henne stå og bli sort! Så var det den førstedanserinna. Hun gav meg den flenga jeg går med nå, hun var så glupsk! Min egen kam var forelsket i meg, hun mistet alle tennene sine av kjærlighetssorg. Ja, jeg har opplevd mye av den slags! Men det som gjør meg mest vondt er strømpebåndet – jeg mener beltet som gikk i vannbalja. Jeg har mye på samvittigheten min, jeg kan trenge å bli til hvitt papir!»
    Og det ble de. Alle klutene ble hvitt papir, men halskragen ble til akkurat dette stykke hvitt papir vi ser her, det som historien er trykt på, og det var fordi den skrøt så fryktelig etterpå om alt det som aldri hadde vært. Og det skal vi tenke på, slik at vi ikke skal oppføre oss på samme måte, for vi kan jo såmenn aldri vite om ikke vi også en gang kommer i klutekassa og blir gjort til hvitt papir, og får hele historien vår trykket på det, selv det aller hemmeligste. Og så må vi løpe rundt selv og fortelle det, akkurat som halskragen.


Ordforklaringer

    støvelknekt: redskap som hjelper med å trekke trange støvler av foten

* * *

Lastet fra: EventyrForAlle.no

Les og hør kjente og ukjente eventyr,
gratis på norsk.

* * *

Dansk kunsteventyr av Hans Christian Andersen (1805-1875). (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: Flipperne

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på den originale danske teksten: Flipperne (1848) (kb.dk) (Offentlig eiendom - public domain)

Dette verket er lisensiert under følgende Creative Commons lisens: Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal. For å se en kopi av denne lisensen, besøk http://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/.

* * *

Illustratør: Vilhelm Pedersen (1820-1859)

Kilde: H. C. Andersens Eventyr og Historier. Andet Bind. Ottende Oplag, 1904 (archive.org)

Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.