Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI  
 

hca043a

Der var en gang en fin kavaler som ikke eide annet enn en støvelknekt og en kam, men han hadde det deiligste skjortebryst i verden, og det er om skjortebrystet vi skal høre en historie. – Den var nå så gammel at den tenkte på å gifte seg, og så skjedde det at den kom i vask med et strømpebånd.

"Nei!" sa skjortebrystet, "nå har jeg aldri sett noen så slank og så fin, så bløt og så nysselig. Kan jeg få spørre om Deres navn?"

"Det sier jeg ikke!" sa strømpebåndet.

"Hvor hører De hjemme?" spurte skjortebrystet.

Men strømpebåndet var så unnselig av seg og syntes at det var noe underlig å svare på.

"De er nok livbånd!" sa skjortebrystet, "sådan innvortes livbånd! Jeg ser nok De er både til nytte og stas, lille jomfru!"

"De må ikke tale til meg!" sa strømpebåndet, "jeg synes slett ikke jeg har gitt Dem anledning til det!"

"Jo, når man er så deilig som De!" sa skjortebrystet. "Det er anledning nok!"

"La være å komme meg så nær!" sa strømpebåndet. "De ser så mannfolkaktig ut!"

"Jeg er også fin kavaler!" sa skjortebrystet. "Jeg har støvelknekt og kam!" Og det var nå ikke sant, for det var jo hans herre som hadde det, men han pralet.

"Kom meg ikke nær!" sa strømpebåndet. "Det er jeg ikke vant til!"

"Snerpe!" sa skjortebrystet, og så ble de tatt ut av vasken; de fikk stivelse, hengt på stolen i solskinn og ble så lagt på strykebrett. Der kom det varme jernet.

"Frue!" sa skjortebrystet, "lille enkefrue! Jeg blir ganske varm! Jeg blir en annen en, jeg kommer rent ut av foldene, De brenner hull i meg! Uh! - Jeg frir til Dem!"

"Fille!" sa strykejernet og gikk stolt hen over skjortebrystet; for det innbilte seg at det var en dampkjele som skulle ut på jernbanen og trekke vogner.

"Fille!" sa det.

Skjortebrystet flosset litt i kantene, og så kom papirsaksen og skulle klippe flosset av.

"O!" sa skjortebrystet! "De er nok førstedanserinne! Hvor De kan strekke ben! Det er det yndigste jeg har sett! Det kan intet menneske gjøre etter Dem!"

"Det vet jeg!" sa saksen.

"De fortjente å være grevinne!" sa skjortebrystet. "Alt hva jeg har, er en fin kavaler, en støvelknekt og en kam -! Gid jeg hadde grevskap!"

"Frir han!" sa saksen, for den ble vred, og så gav den ham et ordentlig klipp, og så var han kassert.

"Jeg må nok fri til kammen! Det er merkelig hvor De beholder alle Deres tenner, lille frøken!" sa skjortebrystet. "Har De aldri tenkt på forlovelse!"

"Jo, det kan De vel nok vite!" sa kammen, "jeg er jo forlovet med støvelknekten!"

"Forlovet!" sa skjortebrystet; nå var der ingen flere å fri til, og så foraktet han det.

Lang tid gikk, så kom skjortebrystet i kasse hos papirmølleren; der var det stort fille-selskap; de fine for seg, de grove for seg, således som det skal være. De hadde alle meget å fortelle, men skjortebrystet mest, det var en ordenlig pralhans.

"Jeg har hatt så fryktelig mange kjærester!" sa skjortebrystet. "Jeg kunne ikke gå i fred! Jeg var nå også fin kavaler med stivelse! Jeg hadde både støvelknekt og kam som jeg aldri brukte! - De skulle ha sett meg den gang, sett meg når jeg lå på siden! Aldri glemmer jeg min første kjæreste. Hun var livbånd, så fin, så bløt og så nydelig, hun styrtet seg i en vannbalje for min skyld! – Der var også en enkefrue som ble glødende, men jeg lot henne stå og bli sort! Der var en førstedanserinne, hun gav meg den flenge jeg nå går med, hun var så glupsk! Min egen kam var forelsket i meg, hun tapte alle sine tenner av kjærestesorg. Ja, jeg har opplevd meget av den slags! Men det som gjør meg mest ondt er strømpebåndet, - jeg mener livbåndet som gikk i vannbaljen. Jeg har meget på min samvittighet, jeg kan trenge å bli til hvitt papir!"

hca043b

Og det ble det, alle fillene ble hvitt papir, men skjortebrystet ble nettopp til dette stykket hvitt papir vi her ser, som historien er trykt på, og det var fordi at det pralet så fryktelig etterpå av hva som aldri hadde vært. Og det skal vi tenke på, at vi ikke oppfører oss slik, for vi kunne såmenn aldri vite om ikke vi også engang kommer i fillehaugen og blir gjort til hvitt papir og får hele vår historie trykt på, selv den aller hemmeligste, og må så selv løpe om og fortelle den, liksom skjortebrystet.

Ordforklaringer

Prale – skryte, snobbe
Pralhans – storskryter


Et eventyr av dansken Hans Christian Andersen (1805-1875) (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: Flipperne

Oversatt av: Ragnar Arntzen
http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/eventyr.html

Brukt med tillatelse.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-Ingen bearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.


Illustratør: Vilhelm Pedersen (1820-1859)

Kilde: H. C. Andersens Eventyr og Historier. Andet Bind. (archive.org)

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.