Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI  
 

hca071a

Det var så meget leketøy i barnas stue; øverst på skapet stod sparebøssen, den var av brent leire i skikkelse av en gris. Den hadde naturlig sprekk i ryggen, og sprekken var med en kniv gjort større slik at der også kunne gå sølvdaler inn, og der var gått to, foruten mange andre skillinger. Pengegrisen var så proppet at han ikke lenger kunne rasle, og det er det høyeste en pengegris kan bringe det til. Der stod han nå øverst på hyllen og så ned på alt i stuen. Han visste nok at med hva han hadde i maven, kunne han kjøpe det hele, og det er å ha en god bevissthet!

Det tenkte de andre også på, selv om de ikke sa det, der var jo annet å tale om. Kommodeskuffen stod på klem, og der reiste seg en stor dukke, noe gammel var hun og klinket i halsen. Hun så ut og sa: "Skal vi nå leke mennesker, det er jo alltid noe!" Og så ble der en røre, selv portrettene vendte seg på veggen, de viste at de også hadde bakside, men det var ikke for å si imot.

Det var midt på natten, månen skinte inn av vinduet og gav fri belysning. Nå skulle leken begynne og alle var innbudt, selv barnevognen som dog hørte til det grovere leketøy. "Enhver er god for seg!" sa den. "Man kan ikke alle være av adel! Noen må gjøre gavn, som man sier!"

Pengegrisen var den eneste som fikk innbydelsen skriftlig. Han stod for høyt til at de trodde at han kunne høre den muntlig og gav heller ikke svar om han kom, for han kom ikke; skulle han med, måtte han nyte det hjemmefra, det kunne de rette seg etter, og det gjorde de.

Det lille dukketeater ble straks stilt opp slik at han kunne se like inn i det. De ville begynne med komedie, og så skulle det være te og forstandsøvelse, og med den begynte de straks. Gyngehesten talte om trening og fullblodshester, barnevognen om jernbaner og dampkraft; - det var jo alt sammen noe de forstod seg på og som de kunne tale om. Stueuret talte om politikk - tikk - tikk! Det visste hva klokken var slått, men man sa at det gikk ikke riktig. Spanskrøret stod og var stolt av sin doppsko og sølvknapp, han var jo beslått oppe og nede. I sofaen lå to broderte puter, de var nydelige og dumme - - og så kunne komedien begynne.

Alle satt de og så på, og det ble bedt om at man skulle smelle, knalle og rumle slik som man hadde lyst til. Men ridepisken sa at han aldri smelte for de gamle, men kun for de uforlovede. "Jeg knaller for alt!" sa knallperlen. "Et sted skal man jo være!" mente spyttebakken. Det var nå slik enhver tenkte ved å være på komedie. Stykket dugde ikke, men det ble godt spilt, og alle de spillende vendte naturligvis den malte side ut. De var kun til å se på fra en side, ikke på vrangen. Alle spilte utmerket, helt foran på teatret. Tråden var for lang for dem, men så ble de mer merkbare! Den klinkede dukken ble løs i klinken ved det, og pengegrisen ble så betatt at han besluttet å gjøre noe for en av dem; sette ham i sitt testamente som den som skulle ligge i åpen begravelse med ham når den tid kom.

hca071b

Det var en sann nytelse, så man sløyfet tevannet og fortsatte med forstandsøvelsen. Det kalte de å leke mennesker, og der var ingen ondskap i det, for de lekte bare. Og hver tenkte på seg og på hva pengegrisen tenkte, og pengegrisen tenkte lengst, han tenkte jo på testament og begravelse - - og når kom det i stand? – Alltid før man venter det. – Knakk! Der lå han nede fra skapet – lå på gulvet i stumper og stykker mens skillingene danset og spratt. De minste snurret, de store rullet, især den ene sølvdaleren. Han ville ordenlig ut i verden, og det kom han, og det kom de alle sammen. Og skårene av pengegrisen kom i bøtten. – –

Men på skapet selv stod igjen neste dag en ny pengegris av leirtøy. Det var ennå ikke en skilling i ham, derfor kunne han heller ikke rasle, og deri lignet han den annen. Det var alltid en begynnelse, – og med den vil vi ende!

Ordforklaringer

Leirtøy – steintøy, brent leire
Doppsko – hylse på enden av en stokk


Et eventyr skrevet av dansken Hans Christian Andersen (1805-1875) (Offentlig eiendom - public domain)

Originaltittel: Pengegrisen

Oversatt av: Ragnar Arntzen

http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/eventyr.html

Brukt med tillatelse.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-Ingen bearbeidelser 4.0 Internasjonal lisens.


Illustrasjoner: Vilhelm Pedersen (1820-1859)

Kilde: H. C. Andersens Eventyr og Historier. Andet Bind. (archive.org)

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.