Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI  
 

Tre feltskjærere reiste omkring i verden. De hadde stått ut sin lære og kom til et vertshus hvor de ville overnatte. Verten spurte dem hvor de kom fra og hvor de ville hen.

De dro om i verden på sin kunst, sa de.

«Jasså», sa verten. «Så vis meg da engang hva dere kan for noe.»

Den første sa, at han ville skjære sin hånd av og imorgen tidlig sette den på igjen, og den skulle bli likeså god som før. Den andre sa, han ville rive sitt hjerte ut og imorgen tidlig atter sette det inn igjen. Den tredje sa, han ville stikke sine øyne ut og imorgen atter sette dem inn igjen. De hadde en salve, og det som de strøk den på, det grodde sammen, og flasken som den var i bar de bestandig på seg. De skar da hånd, hjerte og øyne ut slik som de hadde sagt, la alt sammen på en tallerken og gav det til verten. Verten gav det til en pike som skulle sette det i et skap og gjemme det vel. Men piken hadde en hemmelig kjæreste som var soldat. Da nå verten, de tre feltskjærere og alle folk i huset sov, kom soldaten og ville ha noe å spise. Da lukket piken skapet opp og tok noe ut til ham, men i skumringen glemte hun å lukke skapdøren, satte seg bort til bordet og talte med soldaten. Mens han nå satt der nokså glad og fornøyd og minst tenkte på noe ulykke, listet katten seg inn, fant skapet åpent, og tok hjertet, hånden og øynene til feltskjærerne og løp sin vei med dem. Da nå soldaten hadde spist og piken ville sette fatene bort og lukke skapet, så hun at tallerkenen som verten hadde gitt henne å gjemme, var tom. Da sa hun forskrekket til soldaten:

grim118a

«Å, hva skal jeg arme pike gjøre, hånden er vekk, hjertet er vekk, og øynene er også borte. Hvordan skal det gå meg imorgen tidlig?»

Da sa soldaten: «Vær rolig, jeg skal nok hjelpe deg ut av det, gi meg bare en skarp kniv. Det henger en tyv i galgen, ham skal jeg skjære hånden av. Hvilken hånd var det?»

«Det var den høyre.»

Da gav piken ham en skarp kniv, og han gikk bort og skar den høyre hånden av synderen og brakte henne den. Så tok han katten og stakk øynene ut på den. Nå manglet han bare hjertet.

«Har dere ikke slaktet, og er det ikke svinekjøtt i kjelleren?»

«Jo», sa piken.

«Det er godt», sa soldaten, gikk ned i kjelleren, og tok et svinehjerte og gav piken. Hun la alt sammen på tallerkenen igjen, satte den i skapet og gikk rolig til sengs da soldaten var gått.

Da feltskjærerne kom opp om morgenen, sa de til piken at hun skulle bringe dem tallerkenen med hånden, hjertet og øynene. Hun hentet den i skapet, og den første satte tyvehånden på, bestrøk den med sin salve og straks var den vokst fast. Den andre satte katteøynene inn og den tredje svinehjertet. Verten stod og så på, han beundret deres kunst og sa at han aldri hadde sett maken, og han lovet at han skulle rose og berømme dem for alle mennesker. Så betalte de sin fortæring og drog videre.

Mens de nå vandret videre, ble den med svinehjertet ikke værende hos de andre, men løp bort og rotet der det var en pytt eller pøl, akkurat som grisene. De andre ville holde ham tilbake, men det hjalp ikke, han rev seg løs og løp dit hvor det var mest søle. Den andre oppførte seg så forunderlig. Han gned sine øyne og sa til de andre: «Kamerater, hva er det som foregår? Dette er ikke mine øyne, jeg ser jo ikke riktig, hold meg så jeg ikke faller.»

De gikk nå møysommelig videre inntil de om kvelden kom til et annet herberge. De gikk sammen inn i gjestestuen hvor det i kroken satt en rik mann ved bordet og telte penger. Feltskjæreren med tyvehånden lusket omkring ham og strakte et par ganger hånden ut, og da mannen vendte seg om, grep han i pengehopen og tok en håndfull penger. En av de andre så det og sa: «Hva gjør du kamerat, skammer du deg ikke for å stjele?»

«Å», sa han. «Jeg kan ikke noe for det, det trekker meg i hånden, jeg må gripe til, enten jeg vil eller ikke.»

grim118b

Så la de seg til å sove, og der hvor de lå var det så mørkt at de ikke kunne se en hånd for seg. Helt plutselig våknet feltskjæreren med katteøynene, vekket de andre og sa: «Se nå omkring brødre, ser dere ikke de hvite mus som løper omkring her?»

De to reiste seg opp, men kunne ikke se noe.

Da sa han: «Det er ikke riktig fatt med oss, vi har ikke fått tilbake det som er vårt. Vi må ha fatt på verten, han har bedratt oss.»

Neste morgen begav de seg på veien, og sa til verten at de hadde ikke fått sitt riktig tilbake, den ene hadde fått en tyvehånd, den andre katteøyne og den tredje svinehjerte. Verten sa at det måtte være pikens skyld og ville rope på henne, men da hun hadde sett de tre komme, hadde hun løpt sin vei gjennom bakporten og kom ikke tilbake. Da sa de tre at han skulle gi dem mange penger, ellers ville de brenne huset ned. Han gav da alt det han hadde og kunne skaffe tilveie, og de dro avsted med det. Det var nok for alle deres levedager, men de hadde allikevel heller villet ha sine egne varer tilbake.

Ordforklaringer

  • Feltskjærer: Gammel betegnelse på en som i krig behandlet sårskader og foretok kirurgiske inngrep.

Tysk folkeeventyr, samlet av Jacob Grimm (1785–1863) og Wilhelm Grimm (1786–1859). (Offentlig eiendom - public domain)

Original tittel: Die drei Feldscherer

Redigert av Karl-Robert Rønning.

Basert på den norske oversettelsen "De tre feltskjærere" av Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885). (Offentlig eiendom - public domain)
Kilde: Udvalgte Eventyr af Brødrene Grimm, 1889 (Nasjonalbiblioteket)

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.


Illustratør: Arthur Rackham (1867-1939)

Kilde: Little Brother & Little Sister and other tales by the Brothers Grimm, 1917 (ufdc.ufl.edu)

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.