Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI  
 

En fattig tjenestepike reiste en gang med sitt herskap igjennom en stor skog, og da de var midt inne i skogen kom det røvere frem, og de drepte alle de fant. Alle døde unntatt piken, som hadde sprunget ut av vognen og skjult seg bak et tre.

Da røverne var borte med sitt bytte, kom hun frem og så det skrekkelige synet av de drepte. Hun begynte da å gråte bittert og sa: «Hva skal jeg stakkars pike nå ta meg til, jeg kan ikke finne frem i skogen, og her er det ikke noe hus, så jeg kommer sikkert til å sulte ihjel.»

Hun gikk omkring helt til kvelden og lette etter en vei, men kunne ikke finne noe. Så satte hun seg under et stort tre og gav seg Gud i vold, og ville bli sittende der, og ville ikke gå bort hva som enn måtte hende. Men da hun hadde sittet der en stund, kom det flyvende en hvit due med en liten gullnøkkel i nebbet, la den i hennes hånd, og sa:

«Ser du det store treet der borte, på det er det en liten lås som du kan lukke opp med denne lille nøkkelen, så finner du mat nok og kommer ikke til å lide noe sult.»

Da gikk hun bort til treet og lukket det opp, og fant melk i en liten kopp, og hvetebrød til å bryte opp i melken, så hun kunne spise seg mett. Da hun var mett sa hun: «Nå er det på den tiden da hønsene flyr opp til kvelds, jeg er så trett, kunne bare jeg også legge meg i min seng.»

Da kom duen flyvende igjen og hadde en annen gullnøkkel i nebbet, og sa: «Lukk opp det treet der, så finner du en seng.»

Hun lukket det opp og fant en deilig bløt seng, så bad hun til Vårherre at han skulle bevare henne om natten, og la seg til å sove.

Om morgenen kom duen flyvende for tredje gang, brakte henne igjen en liten nøkkel, og sa: «Lukk opp det treet der, så finner du klær.»

Og da hun lukket det opp, fant hun klær som var besatt med gull og edelstener, og så prektige at ingen kongedatter kunne ha dem prektigere. Slik levde hun nå i lang tid, og duen kom hver dag og sørget for alt hva hun behøvde, og hun levde godt og rolig.

Men en gang kom duen og sa: «Vil du gjøre noe for min skyld?»

«Hjertelig gjerne», sa piken.

Da sa duen: «Jeg vil føre deg til et lite hus, der kan du gå inn, og midt i skorsteinen sitter en gammel kone som sier «god dag» til deg. Men gi henne for Guds skyld ikke noe svar, hva hun enn sier eller gjør, men gå forbi henne på høyre hånd. Der er det en dør, lukk den opp så kommer du inn i en stue hvor det ligger mange, mange ringer av alle slag på bordet, og iblant dem er det mange med prektige funklende steiner. Men de må du la ligge og kun søke ut en glatt ring, som også er iblant dem, og bring den til meg så hurtig du kan.»

Piken gikk bort til huset og åpnet opp. Der satt en gammel kone, som gjorde store øyne da hun så henne, og sa: «God dag, mitt barn!»

Hun svarte ikke, men gikk like bort til døren.

«Nå, hvor da!?» ropte konen og tok henne i kjolen og ville holde henne fast. «Det er mitt hus, ingen får lov å komme inn der når jeg ikke gir ham lov.»

grim123a

Men piken tidde helt stille, rev seg løs og gikk like inn i stuen. Det lå nå på bordet mange, mange ringer som glimret og funklet for hennes øyne. Dem kastet hun omkring og lette etter den glatte, men kunne ikke finne den. Mens hun lette slik, så hun at den gamle snek seg bort med et fuglebur i hånden som hun ville bort med. Da gikk hun bort og tok buret fra henne, og da hun løftet det opp og så inn i det, satt en fugl der som hadde den glatte ringen om nebbet. Da ble hun inderlig glad, løp ut av huset med den og tenkte at den hvite duen skulle komme og hente ringen, men den kom ikke. Så lente seg opp til et tre og ville vente på den, og mens hun stod slik, syntes hun at treet ble mykt og bøyelig, at det senket sine grener ned, og at grenene plutselig slynget seg omkring henne og forvandlet seg til to armer. Da hun så seg om, var treet blitt til en vakker mann, som omfavnet henne, kysset henne hjertelig og sa:

«Du har frelst meg, den gamle er en heks som har forvandlet meg til et tre, men hver dag var jeg i et par timer en due, og så lenge som hun hadde ringen, kunne jeg ikke få min menneskelige skikkelse igjen.»

grim123b

Da ble også hans tjenere og hester befridd fra trolldommen og forvandlet fra trær, og de stod ved siden av ham. Så reiste de tilbake til hans rike, for han var en kongesønn. Han giftet seg med piken, og de levde vel og lykkelig sammen.


Tysk folkeeventyr, samlet av Jacob og Wilhelm Grimm (Offentlig eiendom - public domain)

Original tittel: Die Alte im Wald

Redigert av Karl-Robert Rønning.

Basert på den norske oversettelsen "Den gamle i skogen" av Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885). (Offentlig eiendom - public domain)

Kilde: Grimms Utvalgte Eventyr, 1914 (Nasjonalbiblioteket)

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Illustratør: Arthur Rackham (1867-1939)

Kilder:

Public Domain Mark
Dette arbeidet er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.