Høyreklikk for å laste ned: TXT | PDF | EBUP | MOBI  
 

aef097a

En geitekilling forvillet seg bort fra flokken og ble jaget av en ulv. Da han så at han ville bli fanget, vendte han seg mot ulven og sa:

«Jeg vet, min herre, at jeg ikke kan unngå at du spiser meg. Og derfor, siden jeg får slikt et kort liv, ber jeg deg om å la det være så lystig som det kan bli. Kan du ikke spille meg noen toner å danse til før jeg dør?»

Ulven hadde ingen innvendinger mot å ha litt musikk før middag. Så han tok ut sin fløyte og begynte å spille, mens geitekillingen danset foran ham. Ikke mange minuttene var gått før hundene som voktet flokken hørte lyden, og de kom for å se hva som foregikk. Ikke før falt deres øyne på ulven før de tok opp jakten og drev ham bort.

Mens han løp av gårde sa ulven til geitekillingen: «Jeg får slik jeg fortjener. Jeg er en slakter, og jeg skulle ikke blitt fløytist for din skyld.»

Enhver bør gjøre det en gjør best.


Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

En fabel av Æsop.

Norsk oversettelse: Karl-Robert Rønning

Basert på "The Kid And The Wolf" i Aesop's Fables (1912) av V. S. Vernon Jones og "The Kid and the Wolf" i Æsop's Fables: A New Revised Version. From Original Sources (1884) av ukjent oversetter. (Offentlig eiendom - public domain)

Illustratør: Arthur Rackham (Offentlig eiendom - public domain)

Hentet fra "The Kid And The Wolf" i Aesop's Fables (1912) av V. S. Vernon Jones